Studiet består av fire emner, hvert på 15 studiepoeng:

• Europas århundre (tidsrommet fra den franske revolusjon til første verdenskrig)
• Verdenskriger og ekstremisme (ca. 1914-1945)
• Kald krig, utvikling og underutvikling (ca. 1945-1980-tallet)
• Globalisering og nye konflikter, (1970-tallet og fram til i dag)

Det er mulig for interesserte å velge bare ett (eller flere) av de fire emneområdene/periodene studiet består av.

Årsstudiet som helhet gir imidlertid et langt bedre grunnlag både for fordypning og for åse spennende sammenhenger over lengre tidsspenn. For eksempel må den fastlåste konflikten i Midtøsten (Israel/Palestina-konflikten) analyseres på bakgrunn av strukturelle geopolitiske endringer under første verdenskrig. Et annet eksempel er spørsmålet om "globalisering", som preger mye av den aktuelle politiske debatten. De kom nye impulser på 1980- og 1990-tallet (for eksempel finanskapitalens sentrale role, og Sovjetunionens fall), men en berømt analyse av nettopp globalisering ble foretatt allerede av Marx og Engels på midten av 1800-tallet. Et historisk perspektiv på dette fenomen må nok også strekke seg tilbake til det 15. århundret.

Som det framgår av studieplan og årsplan, er studiet organisert i fire emneområder/perioder. Pensum for årsstudiet blir dermed summen av det som er oppført under hvert av de fire emnene. I tillegg kommer et metodepensum.De spørsmålene som tas opp her, søkes belyst ved at teoretisk/metodiske resonnementer blir integrert i undervisningen gjennom hele året. Dette pensumet er også obligatorisk for alle delemnestudenter, uavhengig av hvilket emne som velges.

Samlet omfang av felles obligatorisk pensum er på ca. 3275 s. I tillegg kommer den fordypningslitteraturen som blir brukt i forbindelse med skriving av de fire hjemmeoppgavene i løpet av studieåret.

Pensum: Teori og metode (K=Kompendium)

Knutsen, Paul: Analytisk narrasjon. En innføring i historiefagets vitenskapsfilosofi (2002). Hele boka (241 s.) er pensum, men kap. 4, 6 og 7 leses kursorisk.

Knutsen, Paul: Eklektisisme og analytisk narrasjon. Noen bemerkninger om historiefagets egenart (4 s.), trykt i eget kompendium for årsstudiet ( K)

Sejersted, Francis: Historiefagets fortellinger, Nytt Norsk Tidsskrift nr. 4/1995 (12 s.) ( K)

Sejersted, Francis: Litt av en historie. Om forholdet mellom humanister og samfunnsvitere (12 s.) ( K)

Bull, Edv.: Fra bøndenes og husmennenes samfunn til den organiserte kapitalisme (17 s.), ( K)

Seip, Jens Arup: Fra embedsmannsstat til ettpartistat (36 s.), ( K)

Til sammen 322 s.

Generell studiekompetanse/godkjent realkompetanse

Studiet i samtidshistorie kvalifiserer for et bredt spekter av arbeidsoppgaver både i offentlig og privat sektor. Faget gir et godt kunnskapsgrunnlag for arbeid innen politikk og organisasjonsliv, for undervisning i skoleverket og for oppgaver innenfor medier og informajsonsvirksomhet. Fullført årsstudium gir også et godt grunnlag for videre studier, for eksempel til Bachelor i samtidshistorie.

Samtidshistoriestudiet kan uten videre innpasses i HiLs bachelorprogram i samfunnsfag. Studiet lar seg også innpasse i bachelorprogrammer i historie, kultur- og samfunnsfag ved universiteter og høgskoler i inn- og utland. – i historie eller med fordypning i retning av bestemte profesjoner. Med en påbygning av 20-30 studiepoeng historie innenfor et bachelorgradsprogram (f. eks emnet Europeiske velferdsstater + Bacheloroppgave i samtidshistorie) har du grunnlag for å søke deg videre til studier på mastergradsnivå i Norge eller utenlands. Ved opptak til mastergradsstudier i historie ved norske universiteter vil du enten måtte ha fullført et oversiktsemne i eldre historie på minst 10 stp., eller fullføre et slikt emne som del av mastergradsstudiet.

Historiefaget er et utpreget lesefag: Studentene må sette seg godt inn i pensumlitteraturen og den anbefalte tilleggslitteraturen. Forelesningene (normen er en dobbelttime fire dager pr. uke) er et viktig sammenbindende element i studiet. Her handler det ikke bare om å gjennomgå et fastsatt pensum, men vel så mye om å problematisere stoffet. Et viktig poeng er å bringe studentene i kontakt med forskningens verden, gjerne med basis i forelesernes egen forskning. De hovedsynspunktene som diskuteres i forelesningene inngår som del av det som tradisjonelt kalles pensum.

Trening i litteratursøking og selvstendig skriftlig framstilling står sentralt i studiet. Erfaringsmessig gir dennemåten å arbeide på godt læringsutbytte. I løpet av året skriver studentene fire hjemmeoppgaver over temaer godkjent av faglærerne, og med veiledning.

Eksamensform vil være avhengig om studentene tar hele årsstudiet eller kun tar enkelt emner.

A. For studenter på årsstudiet i samtidshistorie består eksamen av en skriftlig hjemmeoppgave over to uker (i mai) og en dagseksamen på 8 timer i slutten av vårsemesteret. I tillegg er det en muntlig eksamen der hjemmeeksamen er tema.Oppgaven inkl. muntlig eksamen og dagseksamen teller hver 50 prosent av totalkarakteren på emnet.

B. For andre studenter som tar emnet, er den individuelle oppgaven kun et arbeidskrav som må være godkjent før en kan ta endelig eksamen. Disse får karakter for emnet fastsatt etter en skriftlig dagseksamen på 8 timer. Det arrangeres skriftlig dagseksamen to ganger i løpet av studieåret (desember og mai/juni).

 Tilbake

 Til toppen