Generell beskrivelse av studiet:
Studiet gir et solid kompetansegrunnlag for studenter som vil jobbe i reiselivsnæringen som gjennom flere tiår har vokst sterkt både nasjonalt og internasjonalt. Dette kompetansegrunnlaget baseres på et ledelsesperspektiv i den forstand at studentene skal lære hvordan reiselivsutviklingen på destinasjoner med ulike profiler (eks. naturbaserte destinasjoner) og på ulike nivåer (lokalt/nasjonalt) kan koordineres og ledes. Studiet vil også være en kunnskapsleverandør for samfunns- og næringsutvikling ut ifra et reiselivsperspektiv.

Studiet begynner med grunnleggende kunnskaper om reiseliv, attraksjoner og opplevelsesutvikling. Deretter fortsetter studiet med verktøyfag (som for eksempel samfunnsvitenskapelig metode) som gir studentene muligheten til å kunne utføre praktiske arbeidsoppgaver og til å kunne sette seg bedre inn i fagstoffet i etterfølgende emner. Emner som naturbasert reiseliv, internasjonal turisme og destinasjonsledelse gir studentene en fordypning i reiseliv som både fenomen og næring. Deretter kombinerer studiet teoretiske kunnskaper fra ulike emner med praksisnære undervisningsopplegg for at studentene skal komme nærmere den praktiske virkeligheten de skal jobbe i etter endt utdanning. I emnet contemporary issues i tredje studieår får studentene anledning til å fordype seg i aktuelle problemstillinger med tilhørende faglitteratur, som en forberedelse til den avsluttende bacheloroppgaven. Studiet avsluttes med en bacheloroppgave knyttet til utdanningens hovedtematikk, og denne prosessen innledes med et sterkt fokus på forutsetningene for å kunne gjennomføre forskning av god kvalitet.

Læringsmål/læringsutbytte for studiet:

Kunnskaper
Studenter vil på et overordnet nivå lære hva reiseliv er både som fenomen og næring. Denne kunnskapen vil danne grunnlaget for fordypning i fagområder som destinasjonsutvikling og destinasjonsmarkedsføring. For dette formålet gis studentene oppdaterte kunnskaper om internasjonale reiselivstrender. For å omsette kunnskapen i praksis, skal, studentene også tilegne seg kompetanse innen pakking, distribusjon og salg av ulike reiselivsprodukter. Studentene skal også tilegne seg kunnskaper om hvordan en destinasjon kan eller bør utvikles ved å ta i betraktning både økonomiske, sosiale, kulturelle og miljømessige hensyn (dvs. bærekraftig reiselivsutvikling).

Ferdigheter
Studiets generelle ferdighetsmål er at uteksaminerte kandidatene skal ha forutsetninger for å delta aktivt og konstruktivt i prosesser for å utvikle destinasjoner og destinasjonsprodukter med tilhørende markedsarbeid. I tillegg er både det faglige innholdet og arbeids- og eksamensformene i studiet tilrettelagt for at studentene skal utvikle ferdigheter som samarbeidsevne, kommunikasjonsevne, formidlingsevne, prosjektledelsesevne samt evne til å benytte dataanalyseverktøy.

Generell kompetanse
Studiet tilfører studentene også en viktig generell kompetanse som refleksjonsevne, analytisk evne, evne til systematisk- og kritisk tenkning samt selvstendighet.

Generell studiekompetanse/godkjent realkompetanse

Etter endt utdanning, er studentene kvalifisert til å få jobb relatert til følgende områder:

• Destinasjonsselskaper (ledelses- og driftsfunksjoner)
• Turoperatørvirksomhet
• Markedssjef for attraksjoner/destinasjoner/nasjonalparker
• Prosjektmedarbeider i offentlig og privat sektor
• Ledelse og salg av aktivitetstilbud i reiselivet
• Kurs og konferansemarkedet
• etc

Studiet gir også mulighet for opptak på masterstudier i inn- og utland. Ved Høgskolen i Lillehammer gir studiet grunnlag for å søke opptak til Master i innovasjon og næringsutvikling og til Master in Public Administration.

I tillegg til tradisjonelle undervisningsformer som forelesninger og gruppearbeid, legges det vekt på studieformer som krever aktiv innsats og engasjement fra studentenes side som f.eks.:

• Seminarer
• ekskursjoner
• case-oppgaver
• workshop
• muntlige presentasjoner både individuelt og gruppevis

Undervisningsmetodene tar sikte på å fremme en helhetlig forståelse for ulike problemstillinger og utfordringer som gjør seg gjeldene på fagområdet. I tillegg til høgskolens faste stab vil det også bli benyttet forelesere fra næringslivet og andre forskningsmiljøer.

Gjesteforelesere vil også benyttes for å illustrere og virkeliggjøre de ulike arbeidssituasjonene studentene må forventes å beherske. I tillegg kan gjesteforelesere bidra med spisskompetanse innen bestemte fagområder og temaer.

Det brukes ulike eksamenformer, dvs en blanding av skole- og hjemmeeksamen. Skoleeksamen er valgt på de emner som har et innføringspreg, og der målet er at studentene skal vise at de behersker grunnleggende begreper, perspektiver og resonnementer i faget. I tillegg er det enkelte innføringsemner der det legges vekt på at studentene har kunnskap om utviklingsprosesser. I disse tilfellene er det valgt hjemmeeksamen av en mer analytisk karakter. I tillegg er det lagt opp til hjemmeeksamener i andre emner senere i studiet der hjemmeeksamen vil gi studentene større mulighet for å vise faglig forståelse og modenhet ved en flerdagers hjemmeeksamen enn ved en skoleeksamen.

Studentene skal utvikle ferdigheter i å finne fram til kunnskapskilder av høg kvalitet innen sine fagområder og bruke disse på riktig måte bl.a. ved oppgaveskriving. I studiet gis innføringskurs i bruk av biblioteket og kilder i ulike formater – trykte og digitale. Faglærer og bibliotek samarbeider videre om opplegg som gir studentene nødvendig trening i å søke, vurdere hva som er god og pålitelig informasjon og å bruke informasjon på en effektiv og riktig måte.

 Tilbake

 Til toppen